Høsten 2001 kom den unge tyske historikeren Sönke Neitzel tilfeldigvis over et senasjonelt arkiv: 150 000 sider med hemmelige avlyttinger av tyske soldater i alliert fangenskap under krigen. Med egne ord beretter her soldatene liketil og hverdagslig om hendelser som overgår selv den villeste fantasi – og bare en sjelden gang høres stemmer som angrer eller tar avstand. Soldater er en banebrytende bok, fascinerende og forskrekkelig, med potensial til å endre ikke bare vårt syn på andre verdenskrig, men også på ondskapen slik den kan utspille seg hos helt vanlige mennesker.

Stig Sæterbakken gikk bort vinteren 2012, bare 46 år gammel. Der jeg tenker er det alltid mørkt er en samleutgave av hans «hemmelige» essaytrilogi, utgitt som boksingler på Flamme Forlag i tidsrommet april 2009–august 2011.

Ja. Nei. Ja tar utgangspunkt i en samtale mellom Peter Handke og vennen Peter Hamm, og svinger innom både Schopenhauer, Camus og Montaigne før teksten munner ut i et forholdsvis rungende forsvar for skilsmissen: Ikke fordi all verdens skilsmisseadvokater fortjener fetere gasje, men fordi det å gifte seg, for så å skille seg, er den meningsløse handling per se. Dessuten er det til barnas beste.

Umuligheten av å leve er et bekjennelsesskrift om barnsligheten som forfatterens dominerende personlighetstrekk, om vanskene med å ta livet på alvor, og om den grunnleggende sorg som hefter ved tilværelsen, hvor godt man enn måtte ha det.

Det fryktinngydende handler om det punkt i livet hvor man blir innhentet av sine sjokkerende feilskjær, sine gresselige dumheter, sine buksespjærende blundere. Resultatet er en grenseløs skamfølelse; «en fylleangst i edru tilstand». Lindring finnes kun i kjærligheten – eller kunsten, hvis ingen kjærlighet er å oppdrive: «Skrive er det man gjør når man ikke elsker.»

Boka inneholder nyskrevne for- og etterord av John Erik Riley og Tom Egil Hverven.